Innflyttingsgave fra svoger og svigerinne. Gift from brother-in-law and sister-in-law.

I dag fikk vi besøk av min manns bror med kone, som bor i Oslo. De hadde med denne flotte Hortensiaen. Må bare vise den fram. Den pynter så nydelig foran inngangsdøra.
To-day my husbands brother with his wife came to visit us. They live i Oslo, and they brought this beautiful flower (Hydrangea) as a gift to us. I simply had to share the picture of it. I placed it by the entrance door.

Min kunstneriske datter. My daughter's art.

http://www.flickr.com/photos/mariesveen/show/

Jeg er veldig stolt av henne, og liker godt det hun lager. Hun har nå snart fullført treårig kunstutdannelse. I am very proud of her, and I like her products. She is about to finish 3 years of art education.

Den norske Israelsmisjons sommerstevne på Risøya. The Norwegian Israel Mission's summer meeting on Risøya.

Da vi kom hjem fra hytta, begynte min mann å sjekke mulighetene for å delta på et sommerstevne. Og hva passet vel bedre enn Den norske Israelsmisjons sommerstevne på Risøya ved Tvedestrand. Det var til og med plass til oss, og vi fikk en veldig grei innkvartering i Skipperstua.
Tema for stevnet var "Han kommer!" (D.v.s. Messias kommer.)Og bibeltimer og møter var lagt opp rundt dette: Messias i Loven (d.v.s. i jødenes Tora), Messias hos profetene og Messias i Salmenes Bok. Utrolig aktuelt og interessant. Konklusjon: Hvis Jesus ikke er jødenes Messias, kan han heller ikke være vår Messias og Frelser. Men hvis han ér jødenes Messias - hva da?

When we got back home from our cabin, my husband checked out the possibilities for participating in a summer conference. And what could be better than the summer meeting of the Norwegian Israel Mission? There was even room for us, and we got a nice room in the Captain's House. The topic of the gathering was: "He is coming!" (Messiah is coming). And the meetings and Bible studies were about this theme: Messiah in the Tora, Messiah by the Prophets, Messiah in the Psalms. Very relevant and interesting.
Conclusion: If Jesus is not the Messiah of the Jews, he cannot be our Messias and Saviour as well. But if he is the Messiah of the Jews - what then?
Disse to første bildene er fra den vakre dekorasjonen foran podiet i gymsalen, hvor hovedmøtene ble holdt. These two first pictures are of the beautiful decoration ahead of the podium of the gymnasium where the main meetings were held.

Over denne broa ankom vi stedet. We crossed this bridge when we arrived.


Første hele dag var det lek og konkurranser på ettermiddagen. Vi ble delt inn i lag. Her er det om å gjøre i felleskap å få hverandre igjennom en tausperring (i kryss) uten å berøre tauet. Det var full innsats og veldig moro. The next afternoon there was competitions where we were divided in teams. Here we shuld help each other to force a rope, tied up like a cross (X) - whitout touching the rope. Full effort from all participants and big joy.


En annen oppgave var å få så mange som mulig over denne lina uten å berøre bakken. Skal si konkurranseinstinktet kom frem i både ung og eldre!
Another exercise was to help as many as possible across this line whitout touching the ground.
The competition instinct was activated for bouth young and elder!







Lørdag var det båttur til Lyngør. Her er brygga med Landhandelen i bakgrunnen. Skikkelig sørlandsidyll.

Saturday we had a boat trip to Lyngør. Here is the wharf in front of the old store.

Båten vi dro med: Lyngholmen.
Our boat: Lyngholmen.





Dagen før vi dro på stevne, fikk vi besøk av vår datter med mann og barnebarna. Første gang de besøkte oss her. Det er mange fine lekemuligheter like ved oss. Her på skolens lekeareal for småklassene.
The day before we left for the gathering, our daughter with husband and our grandchildren came on their first visit to us on Harestua. We have many good alternatives for playing outdoors in our environment. Here on the playground by the school.


Sindre, stor og grei gutt på 6 år, hadde veldig lyst til å overnatte hos bestefar og mormor. Og det var jo veldig koselig. Han kjørte med oss hjem da vi dro på stevnet neste dag. Her har vi en rast i Eidsfoss - nydelig sted!
Sindre is now a big boy, 6 years old. And he insisted on sleeping with us this night. It was a great pleasure for us. So he went with us back home the following day, when we left for our summer meeting. We had a short stop by Eidsfoss - a nice old place! (With store and a café).

Selvsagt måtte vi kose oss med jordbær med fløte på verandaen. Ingen som ikke likte det, nei! Even ville bare ha mer og mer.
Of course we had to enjoy strawberries and cream on the veranda. No one rejected!
Little Even wanted more and more.

(Klikk på bildene så får du dem i stor størrelse! Click on the pictures, and you can see them in a bigger format.)

Glimt fra denne helgen. This weekend.

Fredag kveld dro vi til hytta for å gjøre litt klart og ta imot besøk av min lillesøster med mann som er på bilferie helt fra Tromsø. Som vanlig var vi litt spente på om snøen hadde satt noen spor i løpet av vinteren. Det er ikke vei opp, så vi kommer ikke opp der vinterstid. Og det var ikke noe hyggelig syn som møtte oss - inne i hytta. Taket på kjøkkenet hang ned langs hele den lengste veggen (midt i hytta). Tyngden av snøen hadde presset yttertaket ned, slik at festet til en bærebjelke hadde løsnet. Skapet på den kjøkkenveggen hadde falt ned. Ingen vinduer knust og ingen store vannlekkasjer. Men konstruksjonen på hytta (som er ganske stor) gjør at det neppe lar seg rette opp uten massive krefter med maskiner m.v. Og det er det ikke lett å få opp der. Så vi regner med at hytta må tas ned, og evt. settes opp på nytt. Det var utrolig trist, og vi orket ikke være der mer enn en natt (og meldte avbud til søstera mi, som også hadde andre alternativer)

Last Friday we went to our cabin to make it ready for a visit from my youngest sister and her husband - on holiday by car, all the way from Tromsø. As usual we wondered if the snow had made any damage during the winter. It is not a road to the door (about 600 meters through the woods), so we do'nt get up there at winter any longer. It was a gloomy sight that we met.

The ceiling in the kitchen hang down all the way in the middle of the cabin. The grip to the girder had loosened because of the weight of the snow. The construction of the cabin makes it almost impossible to improve the damage without great power with machines (which is very difficult to manage up to the place. We count on having to demolish the cabin and rebuild it. It var immencely dreary, and we were not able to stay there more than one night. (And sent a message to my sister, who fortunately had other alternatives.

På veien ned fikk vi tatt et friskt (ikke alt for kaldt) bad ved Lunde bru. Men det satt i kropp og sjel, og følelsen av at det kanskje ikke ble noe mer hytteliv der oppe var veldig vond. Måtte ut og gå en tur på kvelden etter at vi kom hjem. Da vi kom ut, møtte vi denne flotte kveldshimmelen. Det var som en god trøst og lise for sjelen.

On our way back home we got a fresh swimming trip (not too cold) by Lunde bridge. But the feeling of uncertainty if there was any future of cabin life up there, was very hard. We had to take av walk in the evening after we got back home. When we came outside, we met this beautiful evening sky. It was a good comfort for the soul.

På området her vi bor, som nærmeste nabo har vi en liten kirke, Harestua Kapell. I dag var det gudstjeneste der, og jeg fikk vært der. Temaet for dagen var Guds omsorg for hver og en av oss. "Ikke en spurv til jorden, uten at Gud det vet. Ikke en sjel til døden, uten Hans kjærlighet. Ikke en blomst er visnet, ikke en tåre er falt. Uten at Gud vet om det. Han som er over alt."

In the area where we live we have a church, Harestua Chapel, as our nearest neighbour. To-day it was a service there, and I joined it. The theme for the day was God's care for each and every one of us. "Not a sparrow to the ground, without God knowing it. Not a soul to death without His love. Not a flower fade away, not a tear is fallen, Without God knowing it. He who is everywhere." (Norwegian psalm).

I kveld kjennes alt mye bedre. Vi har fått nytt mot, og begynt å tenke at det vil ordne seg. Jeg har til og med slått mannen min i Passport - et geografispill. Det er ikke ofte jeg slår han i kunnskapsspill (i noe som helst spill for den saks skyld).

This evening things is felt much better. We have got new courage, and have started to think that tings will turn out all right. I even defeated my husband in Passport - a geography board game. I do'nt do that very often (not in any game by the way).

Så nå ønsker jeg alle bloggvenner - og alle som er innom min blogg - en riktig god og velsignet natt! Og en god ny uke!

Now I wish all blog friends - and everyone visiting my blog - a very good and blessed night! And a happy new week!

Sommer, sommer, sommer. Summer, summer, summer.

Yngste sønn måtte flytte i sommer og har fått dette fantastiske stedet å bo på. Skal dele hele huset med en kamerat. "Jeg har ikke bedt om noe så fint," sier han. "Men jeg takker og tar imot!"
Vi besøkte han og fikk se sist helg.
Our youngest son had to move to another house this summer, and has got this beautiful place to live. He will share the house with a pal (who lives there already). "I've not prayed for something so nice", he says. "But I say thanks and receive."
(Bildene legger seg ikke helt slik jeg vil. Men når jeg flytter dem, så ødelegger jeg muligheten for å forstørre dem.)
Torsdag denne uken var vi sammen min manns bror og hans sønn og spilte frisbeegolf på Ekeberg. En helt ny erfaring for meg. Her starter vi med friskt mot.
(The pictures is not placed where I want them. But if I move them, I spoil the possibility to make them larger.)
This thursday we went to Ekeberg in Oslo with my husbands brother and his son to play fresbeegolf. A quite new experience to me. Here we are at the starting point.

Lørdag 21. juni var vi med og kjørte flyttelass for eldste sønn, sammen familien til kona hans. Slik er det bare en 100 meter fra huset deres. Snakk om heldiggriser. De er kjempefornøyde! En liten sandstrand for barn er det også like ved.
Saturday the 21st of June we joined the removing load for our eldest son, together with his wifes family.
Like this it is just a 100 meters from their house. They are very grateful! A small sand shore is it also right by.






Lille Even er nå blitt en kløpper til å gå. Bare se!
Little Even has learned to walk. Is'nt he clever?

Fikk tatt noen videosnutter av frisbeegolfinga, slik at dere kan se hvordan det er. Veldig moro. Det er laget en hel bane med 18 hull (kurver).

I got some videoshots of the fresbeegolfing, so that you can watch how it is. Very fun. They have made å whole yard with 18 holes (baskets).

Vakre Hadeland i juni. Beautiful Hadeland in june.

25. juni tok vi en fotosafari over mot Brandbu og Randsfjorden. D.v.s. min mann kjørte og jeg tok bilder - grei arbeidsfordeling!
On the 25th of June we had a photosafari towards Randsfjorden and Brandbu. My husband driving and I took the photoes. Good sharing of work!
Begge bildene er tatt nedenfor Brandbukampen ved Eggelinna.
Both photoes are taken below Brandbukampen (a hill) by Eggelinna.


Kan du tenke deg noe vakrere gult enn en rapsåker?
Could you imagine something more yellow and beautiful than a field of
Brassica napus (rape).

Endelig noen bilder fra Harestua. Some pics from Harestua at last.

Vårt første besøk: Eldste sønn og svigerdatter fra Oslo, som selv er på flyttefot til Stavern i disse dager, og fikk overta noen av våre brukte pappesker. De venter sin førstefødte (vårt 4. barnebarn) i slutten av juli!
Our first visitors: Eldest son and daughter-in-law from Oslo. They are moving to Stavern these days, and they could use some of our carton boxes. They are expecting their firstborn (our 4th grandchild) in July.

Ja, slik så det ut i stua i begynnelsen. Vindu ut mot veranda og natur.

This is how it looked like in the beginning. Window against our veranda and free nature.

En av våre gledelige nyoppdagelser i Oppland: Langlomper!
One of our new aquaintances in Oppland (the region name): Long potato griddle cake.

Første sykkeltur til Skillingen. For ikke å starte for brått tok vi syklene på bilen til Stryken, og syklet derifra. En dukkert ble det også! Nydelig.

Our first bicycle trip to Skillingen. We brought the bicycles on the car to Stryken, in order to take it nice and easy on the first ride.

Vår gamle Mercedez synger på siste verset, så vi har måttet skaffe oss "ny" bil også: en Renault Clio, dieselutgave. Vi er kjempefornøyd med den, passer godt i carporten som vi fikk sikret oss ved innflyttingen.

Our old Mercedes is getting very tired, so we had to get a "new" car as well: a Renault Clio, diesel. We are very pleased with it, it fits perfect in the carport we were so lucky to have.

En av de flotte solskinnsdagene som vi har hatt så mange av siden vi kom, tok vi en tur til Randsfjorden: verdens vakreste fjord ifølge min mann! Ja bare se!

One of the beautiful sunny days, that we have got many of since we arrived, we took a trip to Randsfjorden: the worlds most beautiful fjord according to my husband! Yes, just have a look!

17. mai var det så kaldt, og vi var så slitne at vi bare tok oss en biltur i omegnen. Slik så det ut på Mylla, etter nysnøen som just hadde falt!

On our national day (17th of May) it was very cold, and we were so tired that we just took a trip by car in the environment. This is how it looked like on Mylla, after the snow just having fallen!

Vi fant også gamle Lunner kirke, hvis eldre del er fra 1100-tallet og helt unik i sitt slag i Norge. Vi må få sett den ordentlig en gang, og vært på gudstjeneste der!
We also came to old Lunner church, whose eldest part is from the 1100th and quite unique of its kind in Norway. We must take a good look at it some time, and join a service there!

Ved Harestuvannet fant vi denne flotte båten som også feiret 17. mai.
By Harestuvannet we found this pretty boat, which also celebrated the national day.

På en biltur sørover en av de første dagene møtte vi denne flotte regnbuen. Den minner meg alltid om Guds løfter, og Hans trofasthet!

One of the first days here we took a trip south, and met this beatiful rainbow. It always reminds me of God's promises, and His faithfulness!

Dette er hva vi ser gjennom en liten åpning i ytterdøra vår. Det er en naturlig haug, som de har latt stå igjen, og som ligger midt imellom tre rekker med toetasjes bygninger. Jeg synes den er veldig fin.

This is the view through a small window in our entrance door. It is a natural heap in between three twostairs buildings. I like it very much.

Jeg har blitt tagget av Fjordheim. I,ve been tagged by Fjordheim.

Sommeridyll i Lillesand 2007. Summer idyll in Lillesand 2007.

1: Hva gjorde du for 10 år siden? What did you do 10 years ago?

Jeg jobbet på sosialkontor. Var fortsatt gift med min kjære mann - feiret sølvbryllupsdag den 28. april! Hadde en 16 år gammel sønn boende hjemme, og en 19 år gammel sønn på folkehøgskole. De tre eldste var flyttet hjemmefra. Det var en slitsom og stressende jobb, men utrolig interessant og givende!!

I worked at a social office. Was still married to my dear husband - we celebrated silver anniversary (25 years of marriage) on the 28th of April! A 16 year old son lived with us, and a 19 year old was on a non-degree graduating college. The three eldest had left home.

Vårbilde fra Beit Shearim i Israel 2008. Spring in Beit Shearim in Israel 2008.

2: Nevn 5 ting du har/hadde på "gjøre-lista" di idag? 5 things on your "job-list" to-day?
Fortsatt rydding og organisering av vår nye leilighet. En tur til Gran for å kjøpe sykkelhjelm til meg, og dekk/sykkelslange til min mann. Bestilt lystette gardiner til soverom og gjesterom/kontor. Sende en mail til min datter. Strikke masse på en sommerkjole til mitt barnebarn som fylte 4 år sist lørdag.
Continuing organizing our new flat. A trip to Gran to buy me a bicycle helmet, and tyres and tubes for my husbands old bicycle. Have ordered sunproof curtains for our bedroom and guestroom/office. Send my daughter a mail. Do a lot of knitting on a summer dress for my granddaughter, who was 4 years last Saturday.






Denne nøt jeg på en kaf'e i Eilat i februar i år. This one I had on a cafe in Eilat February this year.


3: Snack jeg liker?? Snack I enjoy?
Lakris, mørk sjokolade, peanøtter m.m.m. Liquorice, dark chocolate, peanuts etc., etc.

Fra det ukentlige markedet som russerne hadde i Ashdod, tatt i mars 2008. Salg av personlige eiendeler for å spe på økonomien. From the weekly market held by the russians in Ashdod, pic taken in March 2008. Selling personal equipment to add to the economy.

4: Ting jeg vil gjøre som milliardær?? Things I would like to do as a billionaire.

Hjelpe familien økonomisk. Hjelpe fattige i Israel og andre steder på kloden. Gi penger til kristen virksomhet som trenger det for å nå UT. Tanken svimler ved alt jeg kunne få gjort!! Helping my family with the economy. Help poor people in Israel and other places on our planet. Give money to christian acitivities in need for it to reach OUT. My mind is being dizzy by the thought of what I could have done!!


Flakkefossen med utsikt mot Birkeland. Tatt i vår. Flakkefossen (Fall of Flakk) with view to Birkeland. Taken this spring.


5: Steder jeg har bodd? Places I've been living?
Trondheim, Stavanger, Bodø, Oslo, Svolvær, Tromsø, Vestre Vallesverd, Nesodden, Birkeland, Harestua. Slå den!! Defeat that one!!

6: Disse folka vil jeg vite mer om: Theese people I would like to know better:
Må si som Lille Meg: Vet ikke helt hvem jeg skal utfordre. Lar utfordringen gå til de som måtte ha lyst? I must say, like Lille Meg: I do'nt know whom to challenge. I forward the challenge to any one who would like to take it?

Strålende lys over Tyrifjorden 2. mai. Beaming light over Tyrifjorden on the 2nd of May.

Vi måtte oppover til Harestua og overta leiligheten den 2. mai (kjøpte den usett!). Kjørte da forbi Tyrifjorden på veien oppover. Det er noe av det mest spektakulære jeg har sett av skyer og vann! Beordret min mann til å stoppe, så jeg fikk tatt noen bilder. Dette er tatt med vårt nye digitale speilreflekskamera, og det har vi kabel til. Men kabelen til min Samsung er og forblir et mysterium (det er bare mitt kamera som har akkurat denne kabelen - med en mye mindre dimensjon på uttaket fra kameraet). Og det er jo med dette jeg har tatt resten av bildene.

Men - det begynner å hjelpe med skreddersyingen av innredningen - etter diverse turer til Ikea i Groruddalen (bare en drøy halvtime unna - luksus!) Syklene fikk vi omsider tatt i bruk i går. Tok bilen til Stryken og syklet til Skillingen, hvor vi fikk oss et deilig bad. Formen er ikke den beste etter lite "trim" de siste årene, så vi må starte pent. Men vi har håp om at sommeren skal gjøre underverker. I dag fikk vi oss et kveldsbad i Harestuvannet, tar 5 minutter å sykle til nærmeste badeplass. Vi har det som plommen i egget - og føler oss utrolig priviligerte!

On the 2nd of May we had to go to Harestua to take over the appartement (that we bought unseen!). On our way we passed Tyrifjorden. It was something of the most spectacular I've ever seen of clouds and water! I commanded my husband to stop the car, so I could get some pics. These two pics are taken with our new reflex camera, of which we have the necessary cable. But the cable of my little Samsung remains a mystery. And that is the one I use all the time.

However, things are getting forward, as to the furnishing of our new appartement - after several trips to IKEA (furniture store), which lies about half an hours drive from Harestua. Our bicycles we deployed yesterday. Went by car to Stryken and took the bicycles from there - to a little lake called Skillingen. There we got our first outdoors swimming for the season - not very cold.

Our formfeed is not very good - after to little locomotion over the past few years, so we must take it easy in the beginning. To-day we had an afternoon swimming in Harestuvannet, 5 minutes by bicycle to the nearest shore. We have landed in the middle of paradise, and we feel very priviliged!

Hallo fra Harestua! Hello from Harestua.

Nå har vi vært her i 14 dager alt, og jeg har tatt mange morsomme og flotte bilder. Men foreløig er de kun på kameraet, da jeg har rotet bort kabelen til å laste dem over til PC i flyttinga. Skikkelig ergerlig, for nå klør jeg i fingrene etter å få lagt ut noen av bildene.

Håper den dukker opp av seg selv, for nå har jeg lett over alt! Smør dere med tålmodighet!

Now we have been here for 14 days already, and I have got many fun and beatiful pictures. But unfortunately they are still only on the camera, as I have fumbled away the cable for loading them to the PC. Very annoying, for now I am very eager to share some of the pictures.
I hope it will emerge by itself, for now I have looked everywhere! In the meantime: be patient!

Kom mai du skjønne milde. Come May, you beautiful and mild.

I år blomstrer det gamle epletreet i hagen som aldri før. Som et ekstra varmt farvel til oss.
This year our old apple tree is blooming as never before. Like an extra warm goodbye to us.

Og kaktusen min kom sannelig også med noen flotte kraftige blomster nå i flyttinga vår. And my one and only cactus also came with some beautiful flowers now by the end of our moving away.

Og tror du ikke denne juleliljen (husker ikke navnet) også slo til med en blomsterklase! And would you believe it: this Chrismas Lilie (do'nt remember the name) also suprised me with a bunch of flowers.

Flyttelasset gikk i går med svigersønn og to av sønnene våre. Vi ble igjen for å rydde ferdig og vaske oss ut. Vår eldste datter kommer i morgen for å hjelpe med det. Den ytre prosessen har gått utrolig knirkefritt, (da vi også fikk god hjelp av alle tre sønnene våre og begge svigersønner). Så gjenstår det bare den indre - som nok vil ta lengre tid. Men skal bli godt å starte for alvor på neste kapitel. Ganske slitsomt med en så lang overgangsperiode. Og ikke til å underslå: det kjennes som litt av en revolusjon det vi gjør nå! Da er det godt å sette sin lit til Vår Far, som er i himmelen, og som faktisk bryr seg om hvert eneste lille menneskebarn Han har skapt!! Og Han er ikke langt borte fra oss. Jesus sa før Han gikk til himmelen: "Jeg etterlater dere ikke farløse, jeg kommer til dere!" Og det er jo det vi nå feirer i pinsen: Han sendte den Hellige Ånd, slik at alle som ber om det kan få den. "Når da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver. Hvor meget mere skal da min himmelske Far gi dem den Hellige Ånd som ber Han om det! (Vet ikke om det var helt ordrett!) Halleluja!!

Our vanful of furniture went yesterday with son-in-law and two of our sons. We stayed left to clear up and wash the house. Our eldest daughter comes to-morrow to help with this. The external process has passed on perfect, (as we also got very good assistance from all our three sons and both the sons-in-law). Then remains only the internal process - which certainly will take more time. But we look forward to get started on our next capital. Quite hard with such a long transistional period. And it is not to hide: It feels like some revolution, what we are doing now! Then it is indeed confidently to trust in our Father in heaven, who actually cares for every little human beein He has created! And He is not far away from us. Jesus said before He went to heaven: "I do'nt leave you as fatherless children, I will come to you." And it is this we now celebrate in the Pentecost: He sent the Holy Spirit, so that everyone who prays for it, shall get it. "When you, who are evil, knows how to give good gifts to your children; how much more shall then my heavenly Father give the Holy Spirit to those who prays to Him for it!" (Just after my memory!) Halleluja!!

Militærhistoriens mest umulige seier. The most impossible victory in military history.

I anledning Israels 60-års jubileum. In the occasion of Israel's 60 years celebration.



Artikkel i "Et ord fra Jerusalem" nr. 4 2008 av Finn Jarle Sæle:
Article in the magasine "Et ord fra Jesrusalem" (A word from Jerusalem) no. 4 2008 by Finn Jarle Sæle:

Hvordan kunne Israel vinne sine kriger i 1948, 1967 og 1973 mot alle odds? How could Israel win their wars in 1948, 1967 and 1973 against all odds?

Israels forsvarskrig i 1948 er den mest umulige seier som militærhistorien kjenner. Israels defence war in 1948 is the most impossible victory known in military history.

Å tenke er å sammenligne, er det sagt. Jeg har de siste årene prøvd å studere styrkeforholdene når oldtidens største hærfører Alexander den Store vant sine slag og la under seg den da kjente verden. Han kjempet ofte mot stor overmakt i antall. Men han var militærteknologisk totalt overlegen med sin nye hærordning. Da gamle hærene var den gang like mye en landsby med underholdning, kvinner og barn, som en effektivt oppstilt arme.

To think is to compare it is said. The latest years I have tried to study the relative strength when the greatest commander of the Antiquity, Alexander the Great won his battles and occupied the known world at that time. He often struggled against a great superior force numerable. But he was completely superior as to military technology with is new order of the army. The ancient armies were just as much a village with entertainment, women and children, as an efficient arrangement.

Jeg har prøvd å se svenskekongen Gustav 2. Adolf sin hæroppstilling, som også var teknisk overlegen. Likevel snakker man stort sett bare om en tallmessig underlegenhet på 30-50 % - i verste fall - på svenskenes side. Seirene i 30-årskrigens Tyskland er likevel gått inn i historien som minneverdige.

Det samme gjelder Napoleon som knuste Fankrikes, Prøysens, Russlands og Østerrikes armeer. Stort sett foretrakk Napoleon ved raske bevegelser på slagmarken å konsentrere en overlegen styrke på det punktet der han takket være stor beveglighet angrep, selv om han var fienden 20% underlegen.

Ved likt styrkeforhold kunne alle disse hærførere også tape slag. Var fienden dobbelt så sterk, så unngikk både Gustav 2. Adolf og Napoleon slag. Ved Waterloo hadde Napoleon konsentrert for lite tropper. Og han tapte.

I've tried to look at the Swedish king Gustav 2. Adolf's military forces, which were also technological superior. Still they roughly speak about a numerable inferiority of 30-50% - at worst - on the Swedish side. The victories in The 30-years war in Germany is still quoted as memorable in the history.

It's the same when it comes to Napoleon who crushed the armies of France, Prussia, Russia and Austria. On the whole Napoleon preferred, by fast motions, to concentrate a superior force on the point where he owing to large mobility, attacked, despite he was 20% inferior of the enemy.

At an equal relative strenght all these commanders could also lose battles. If the enemy was twice as strong, both Gustav 2. Adolf and Napoleon eluded a battle. At Waterloo Napoleon had concentrated too few troops. And he was defeated.

Hva da med Israel? What about Israel then?

I 1948 ble de angrepet noen timer etter selvstendighetserklæringen den 14. mai. Hele fire regulære arabiske armeer, med store styrker, feltartilleri, panserdivisjoner, jagerskvadroner og bombefly. Selv hadde Israel fire feltkanoner, en tanks, et fly og en generell mangel på håndvåpen. Både England og Amerika nektet å forsyne dem med våpen, mens araberne fritt hadde kunne ruste. Det var situasjonen. Fiendens flystyrker som er avgjørende i moderne krig, var 150 til 1. Stort bedre var det ikke på andre viktige områder, hvor vi kunne gå i detalj. De var sjanseløse. Militært sett. Det trodde også araberne.

In 1948 they were attacked some hours after the independence declaration on the 14th of May. The total of four regular Arabic armies, with large forces, field artillery, armours, fighter squadrons and bomber planes. Israel itself had four field guns, one tanks, one flight and a general shortage of handguns. Both England and the USA refused to deliver weapons to them, while the arabs unrestrictly could arm themselves. That was the situation. The enemy's armours, which is cardinal in modern war, were 150 to 1. It was not better off in other important divisions, of which we could go into detail. They were doomed to lose. Militarily. So believed also the Arabs.

Men de seiret. But they gained the victory.
Og etter noen uker forlangte fienden våpenhvile, og stormaktene presset på for at araberne ikke skulle tape mer land. And after some weeks the enemy demanded armistice, and the Great Powers pressed forward to avoid that the Arabs should lose more land.

Det lar seg ikke forklare.
Det har aldri skjedd noe slikt i militærhistorien.
Og når det gjentok seg i 1967 og i 1973 om enn ikke i så dramatiske former, men med en enorm underlegenhet på materiell og antall soldater på israelsk side, må man spørre hvordan kan sånt skje?
It cannot be explained.
Something similar has never happened in military history.
And when it was repeated in 1967 and in 1973, if not in so dramatic formes, but with an enormous inferiority of material and number of soldiers on the Israeli side, one have to ask, how can such things possibly happen.

Det er ikke rart at Israels venner peker på mirakelet Israel.
Er det Esekiel 36:36 som har slått til?
Og er det et forvarsel på Sakarja 12, når Jerusalem skal deles?
Hva som skal skje da - helt til sist, i den endetid vi ennå ikke kjenner og ikke helt vet når kommer?
No wonder that Israel's friends call attention to the miracle Israel.
Is it Esekiel 36:36 that have occured?
And is it an omen of Sakarja 12, when Jerusalem is to be devided?
What is going to happen then - all in the end, at the end of time that we still do not know, and do'nt know the time of?

Ranunculus asiaticus. NURIT.

Slik ser den ut! (Se sideelement) It looks like this! (Look to the left on the blog.)

Facts om sommerfuglen vår. About our butterfly.

Jeg har nå funnet ut at sommerfuglen er Dagpåfugløye (Nymphalis io), og at den ikke er så vanlig akkurat her vi bor - mer ute ved kysten i Vest-Agder. Men den ses oftest i april og august måned.
I've found that our butterfly is a Nymphalis io (in Norwegian: "Day Peafowl Eye"). It is not so common in our area - more by the coast in Vest-Agder. It is seen most often in April and August.

Jeg finner ting litt etter hvert. Her er en sang av Henrik Wergeland som jeg fant i Den norske salmeboken:

Den prektig kledde sommerfugl er fløyet fra Guds hånd.
Han gav den gylne ringer og røde purpurbånd.

Han lærte den å flyve høyt, høyere enn jeg er.
Den har nok fuglens lyster, men ei dens dun og fjær.

Og alle verdens mennesker og alle kongebud
ei gjøre kan en sommerfugl. Det kan alene Gud.

A song written by Henrik Wergeland, found in the The Norwegian Church's Hymnal:

The grandiose dressed butterfly has flew from God's hand.
He gave it golden rings and red purple bands.

He taught it to fly high, higher than I am. It has the desire of a bird, but not its floss and feather.

And all the people of the world and every royal messenger, they cannot make a butterfly. So only God can do.

Vårtegn! Sign of spring!

Se hva vi fant i kjellervinduet, da vi drev og ryddet ut av kjelleren for å kjøre ting bort! Den var litt kald og paralysert, men livnet til da min mann tok den i handa med ut i sola. Den satt en stund på handa, før den fløy og satte seg en stund på de varme terassebordene. Utrolig vakker og fargerik!

Look! This one we found in the cellar window while we were working to empty the cellar by our effort of moving out of our house. It was a bit cold and paralyzed, but revived as my husband took it in his hand outside in the sun. For a while it rested in his hand, before it flew away and landed on the tree sennit outside the house to get even warmer. A real beauty!!

Flyttelasset vårt går på pinseaften (10. mai), og vi skal være ferdig og ute av huset den 15. Vår svigersønn har tilbudt seg å kjøre flyttelasset for oss - og det satte vi umåtelig stor pris på! To av sønnene som bor i Oslo blir med til den nye leiligheten som ligger noen mil nord for Oslo, og lesser av. Yngste sønn og venner hjelper med å lesse på her hjemme. Dette må være århundrets best timede flyttesjau! Vi føler oss utrolig velsignet!

Our removal load goes on Saturday 10th of may, and we must be out of the house by the 15th. Our son-in-law has offered to drive the furniture van for us - and we appreciate that very much! Our two sons living in Oslo will follow the van to our new appartement some miles north of Oslo, and help to reload it. Our youngest son and friends her on Birkeland will help to load the van. This must be the century's most well-timed house move! We feel incredible blessed!

"Å vente på sjelen sin". "To wait for one's soul".

Det er to og en halv uke siden vi kom hjem fra vår 6 uker lange Israelstur. Det er utrolig mange inntrykk som ligger lagret både i sjelen og på PC'en (i form av bilder). Og det kjennnes fortsatt litt som uttykket i overskriften. (Godt sagt!)

I tillegg er vi nå også bare på mellomlanding her i huset vårt, som ble solgt mens vi var i Israel. Vi skal være ute av huset 15. mai! Det er utrolig mye som fortsatt skjer og skal skje. Man må foreløpig liksom bare stenge av litt for følelsene, og fokusere på det som må gjøres. Godt at man ikke også har en jobb utenfor hjemmet å ivareta oppi dette! Vi kjenner at de skrittene vi nå har tatt er riktige, og så blir det spennede å se hvordan alt blir når det har gått en tid og ting begynner å falle til ro. Ikke til å underslå at det også ligger en viss beven i bunnen. Det er jo så mange hensyn vi skulle ønske å ivareta (ikke bare våre egne), og de rette løsningene er ikke alltid like lett å se! Men vi ber Gud om hjelp, og om at Han må åpne og lukke dører, slik at det blir til det beste for alle!! Og det stoler vi på at Han gjør!

It is two and half a week since we were home from our 6 weeks Israels journey. Innumerable impressions is saved in our minds and on the laptop (as pictures). And we still feel a little like the expression in the heading.

In addition we are just intermediately landing here in our house, that was sold while we were in Israel. We must be out of the house within the 15th of May. So very much is still happening and shall happen. Thanks that we do'nt have a job outside the house to look after also. We feel that the steps we have taken so far, are right. And it is exiting to see how everything will be looking when some time has passed, and things have become calme. Honestly to say, there is some fickleness on the bottom. There are so many conciderations to take, and the right choices are not always obvious! But we ask God for help, that He must open and close doors, to the best of all parts!! And we will trust Him to do so!

Jeg har forresten hatt bursdag (10. april) og fikk denne flotte buketten fra min sønn og kone i Oslo (de venter sin førstefødte i slutten av juli!!). Ellers ble det en enkel markering av dagen midt i pakking og kjøring av saker og ting (til et lager vi har leid). De kommer forresten på besøk til kommende helg, samtidig med sønn nr. 2 og kone (som også bor i Oslo). De skal lørdag synge og spille på avslutningsdagen til Jabes Cafe i Kristiansand (Frelsesarmeens tilbud til unge og rusmisbrukere). Synd at slike gode tilbud må legges ned.

Så vil de jo gjerne ta avskjed med huset her de også! Blir fint å få dem hit!

I had my birthday on the 10th of April, and got this beautiful buch of tulips from my eldest son and wife who live in Oslo (they expect their firstborn at the end of July). We had a simple celebration in the middle of packing and transporting things to a rented store. By the way, they come to visit us the coming weekend, together with our son no 2 and his wife (who also live in Oslo). Saturday they are going to entertain (sing and play) on the ending social gathering of Jabes Cafe in Kristiansand (Salvation Army's supply to youths and drug addicted). A pity that such good efforts have to close.

They will of course also say goodbye to our house! We look forward to see them here!

En utrolig lang hjemreise. A very long journey to get back home.

Hjemreisen varte totalt i 17 timer (tror jeg) fra vi sto opp halv fire om natten og ble kjørt til Ben Gurion flyplass av en av volontørene på Sjømannskirken i Ashdod hvor vi bodde. Klok av skade hadde vi sendt hjem fotoutstyr med masse kabler med posten, og slapp av den grunn knirkefritt igjennom sikkerhetskontrollene. Hjemreisen gikk om Wien, København og til Kjevik, hvor vi ankom i ti-tiden på kvelden, og var hjemme i ellevetiden. (Det ble litt komplisert med tiden, da Israel gikk over til sommertid den natten vi dro - i tillegg til den vanlige tidsforskjellen.) I Wien var det 8-9 timers venting, og vi kortet tiden med å ta drosje inn til sentrum av byen - til Stephansdomen, som ses på det øverste bildet. Vi trasket rundt i det området i flere timer, og det var utrolig mye fint og spennende å se. Veldig mange turister, som bl.a. ble guidet rundt på de forskjellige attraksjonene.

The journey back home lasted about 17 hours, first with plane from Ben Gurion Airport to Wien, where we had to wait about 8-9 hours for the plane to Copenhagen. We took a cab to the center of the city -to Stephansdomen, seen on the first picture. We walked around in the area around it for several hours, and it was a lot of nice and exiting things to se. Many tourists being guided around to the various attractions.

Den berømte Spanske Rideskole. The famous Spanish Riding School.
Vi kom også til en nydelig park med en statue av Strauss, og to menn som satt i gamle kostymer og solgte billetter til en konsert.

We also came to a beautiful park with a statue of Strauss, and two men in old constumes selling tickets for å concert.

Dette var bare tre små smakebiter av alt vi fikk med oss. Vi var også innom det kjente jødiske museet i Wien.

This was only a little taste of all we experienced in Wien. We visited also the known jewish museum.

Funnet på markedet i Ashdod. Found on the market in Ashdod.

Kjolen som jeg bare måtte kjøpe til mitt barnebarn!
The dress that I simply had to buy for my granddaughter.


Den lille melkemugga, laget i Israel, som min mann falt for.
The small milkpot that my husband fell in love with, made in Israel.