
Her er en jule- blomsterkurv som vi fant hos vår lokale gartner for et par dager siden. Minner om sangen: "Det hev ei rosa sprunge ..... midt i den kalde vinter", julens midtpunkt og store under: Gud ble menneske, som et lite og hjelpeløst barn - født under de samme kår som vi. Dette blir vi aldri ferdig med å undre oss over. ".. kvi du såleis koma må!"


Da vi var på Kypros i november/desember 2005 tok jeg dette bildet utenfor klosteret i Aiya Napa. På Kypros er virkelig julen noe som markeres synlig utendørs, også med kristne symboler. (Det samme gjelder for påsken.) Jeg syntes denne var så vakker. (Får prøve å ta et enda bedre bilde av den hvis jeg kommer dit igjen på samme tid av året.)
Kypros var jo det første stedet Paulus og Barnabas kom til på den første misjonsreisen. Barnabas var fra Kypros.


Sannelig, Sørlandet er ikke bare kyststripa nei!
Sist uke var jeg tre dager i Vestfold på besøk hos datter med mann og tre barnebarn. En viktig post på programmet var pepperkakebaking. Bildet er fra i fjor. Jeg hadde glemt fotoapparatet denne gangen. Vi koste oss med kjevling og pynting i flere timer - fordelt på to dager. Minstmann fylte ett år i november, så han fikk ikke være med på moroa. Men neste år blir det nok pepperkakebakedebut for han også.
Da er det bare å få bakt de siste kakene, sendt noen pakker og skrevet noen julekort, så blir det nok jul i år også - min første som hjemmeværende uten barn. Det føles slett ikke verst. Det skal jamen mye konsentrasjon og viljestyrke til å gå klar av stresset. Jeg har ikke lyst til at handelsstanden skal bestemme over min jul! Og så er det egne lyster og forventninger og vaner - som lett kan gå ut over det som er godt og forsvarlig.
Men vi har det jo så utrolig godt materielt sett, at det skulle da gå an å slappe av litt fra dette - og sette fokus på det viktigste og det egentlige. Jeg håper at dette lille bloginnlegget kan hjelpe litt med det!
Gledelig og velsignet julehøytid til dere alle!