mandag, januar 21, 2008

Saa knytter jeg traad. I'm knitting my thread.


Første strikkeprodukt i det nye året er ferdig: et par sokker.
Det er en takknemlig oppgave å strikke sokker til hele familien (som de får til jul) - alle er kjempeglade for å få det!
Før jul oppdaget jeg to typer garn som var nye for meg: Ara og Hubro. Jeg handler garnet mitt i ei lita "sjappe" som har litt av hvert, og som drives av en eldre dame som strikker mye selv. Får alltid noen gode råd av henne. Like før jul ga hun meg muntlig oppskriften på skjerf/lue i Ara/Hubrogarn, som strikkes på to trepinner nr. 8. Det var en ny erfaring for meg - veldig moro å strikke slik. Og resultatet ble utrolig bra. Min eldste datter (som ikke går med hva som helst) likte faktisk både lua og skjerfet, og bruker det!! Har begynt på et nytt sett (det røde i kurven).
Den fine kobber strikketøydunken er laget av min svoger, som er veldig flink til slikt.

Da jeg tenkte på dette blogginnlegget, kom det for meg en gammel sang om det å strikke - som jeg har sunget av og til opp igjennom årene. (Se nederst). Den kan synges til melodien: Far verden farvel (Landstads salmebok).


My first knitting product in the new year: a pair of socks. It's a gratifying matter to knit socks to the whole family (which they are given by Christmas)- everyone is happy to have it.
The copper drum for my knitwear is made by my brother-in-law. He knows his subject of such things.

When I was planning this blog item, I was reminded of an old song about knitting - as a metaphor of life. (Sorry, but I don't think I'm able to translate it into English in a poetical way.)

STRIKKEVISE

Av Claus Frimann

1. Saa knytter jeg Traad, Saa øver sig Haanden i qvindelig Daad;
Ved Haanden at hænge man bliver saa træt, Ved Haanden at røre gaaer Tiden saa let.
Jeg knytter ei Silke, jeg knytter ei Guld, Min Traad er af Uld.

2. Min uldene Traad, Naar Vinteren bruser, skal varme min Fod;
Med intet paa Stikke, med intet paa Teen, Saa mangen maae skjælve paa iislagte Steen.
Gud see til de Usle, som nøgne og blaa I Snee-Vandet gaae!

3. Jeg knytter kun Traad, Jeg knytter ei Baand af ugudeligt Raad;
Viig langt fra mit Hjerte, du Mørkhedens Aand, Som lærer at binde bestrikkende Baand!
Skal Mennesket knytte for Menneskets Barn Et fangende Garn?

4. Min knyttede Traad Mig minder om Livet; - mit Liv er en Traad:
Hver maskeklæd Stikke er fuldendte Dag, Hver Maske, hver Knude et Pulsaareslag -
Naar Livet har Ende, o Gud, i din Haand Annam da min Aand!