Strålende lys over Tyrifjorden 2. mai. Beaming light over Tyrifjorden on the 2nd of May.

Vi måtte oppover til Harestua og overta leiligheten den 2. mai (kjøpte den usett!). Kjørte da forbi Tyrifjorden på veien oppover. Det er noe av det mest spektakulære jeg har sett av skyer og vann! Beordret min mann til å stoppe, så jeg fikk tatt noen bilder. Dette er tatt med vårt nye digitale speilreflekskamera, og det har vi kabel til. Men kabelen til min Samsung er og forblir et mysterium (det er bare mitt kamera som har akkurat denne kabelen - med en mye mindre dimensjon på uttaket fra kameraet). Og det er jo med dette jeg har tatt resten av bildene.

Men - det begynner å hjelpe med skreddersyingen av innredningen - etter diverse turer til Ikea i Groruddalen (bare en drøy halvtime unna - luksus!) Syklene fikk vi omsider tatt i bruk i går. Tok bilen til Stryken og syklet til Skillingen, hvor vi fikk oss et deilig bad. Formen er ikke den beste etter lite "trim" de siste årene, så vi må starte pent. Men vi har håp om at sommeren skal gjøre underverker. I dag fikk vi oss et kveldsbad i Harestuvannet, tar 5 minutter å sykle til nærmeste badeplass. Vi har det som plommen i egget - og føler oss utrolig priviligerte!

On the 2nd of May we had to go to Harestua to take over the appartement (that we bought unseen!). On our way we passed Tyrifjorden. It was something of the most spectacular I've ever seen of clouds and water! I commanded my husband to stop the car, so I could get some pics. These two pics are taken with our new reflex camera, of which we have the necessary cable. But the cable of my little Samsung remains a mystery. And that is the one I use all the time.

However, things are getting forward, as to the furnishing of our new appartement - after several trips to IKEA (furniture store), which lies about half an hours drive from Harestua. Our bicycles we deployed yesterday. Went by car to Stryken and took the bicycles from there - to a little lake called Skillingen. There we got our first outdoors swimming for the season - not very cold.

Our formfeed is not very good - after to little locomotion over the past few years, so we must take it easy in the beginning. To-day we had an afternoon swimming in Harestuvannet, 5 minutes by bicycle to the nearest shore. We have landed in the middle of paradise, and we feel very priviliged!

Hallo fra Harestua! Hello from Harestua.

Nå har vi vært her i 14 dager alt, og jeg har tatt mange morsomme og flotte bilder. Men foreløig er de kun på kameraet, da jeg har rotet bort kabelen til å laste dem over til PC i flyttinga. Skikkelig ergerlig, for nå klør jeg i fingrene etter å få lagt ut noen av bildene.

Håper den dukker opp av seg selv, for nå har jeg lett over alt! Smør dere med tålmodighet!

Now we have been here for 14 days already, and I have got many fun and beatiful pictures. But unfortunately they are still only on the camera, as I have fumbled away the cable for loading them to the PC. Very annoying, for now I am very eager to share some of the pictures.
I hope it will emerge by itself, for now I have looked everywhere! In the meantime: be patient!

Kom mai du skjønne milde. Come May, you beautiful and mild.

I år blomstrer det gamle epletreet i hagen som aldri før. Som et ekstra varmt farvel til oss.
This year our old apple tree is blooming as never before. Like an extra warm goodbye to us.

Og kaktusen min kom sannelig også med noen flotte kraftige blomster nå i flyttinga vår. And my one and only cactus also came with some beautiful flowers now by the end of our moving away.

Og tror du ikke denne juleliljen (husker ikke navnet) også slo til med en blomsterklase! And would you believe it: this Chrismas Lilie (do'nt remember the name) also suprised me with a bunch of flowers.

Flyttelasset gikk i går med svigersønn og to av sønnene våre. Vi ble igjen for å rydde ferdig og vaske oss ut. Vår eldste datter kommer i morgen for å hjelpe med det. Den ytre prosessen har gått utrolig knirkefritt, (da vi også fikk god hjelp av alle tre sønnene våre og begge svigersønner). Så gjenstår det bare den indre - som nok vil ta lengre tid. Men skal bli godt å starte for alvor på neste kapitel. Ganske slitsomt med en så lang overgangsperiode. Og ikke til å underslå: det kjennes som litt av en revolusjon det vi gjør nå! Da er det godt å sette sin lit til Vår Far, som er i himmelen, og som faktisk bryr seg om hvert eneste lille menneskebarn Han har skapt!! Og Han er ikke langt borte fra oss. Jesus sa før Han gikk til himmelen: "Jeg etterlater dere ikke farløse, jeg kommer til dere!" Og det er jo det vi nå feirer i pinsen: Han sendte den Hellige Ånd, slik at alle som ber om det kan få den. "Når da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver. Hvor meget mere skal da min himmelske Far gi dem den Hellige Ånd som ber Han om det! (Vet ikke om det var helt ordrett!) Halleluja!!

Our vanful of furniture went yesterday with son-in-law and two of our sons. We stayed left to clear up and wash the house. Our eldest daughter comes to-morrow to help with this. The external process has passed on perfect, (as we also got very good assistance from all our three sons and both the sons-in-law). Then remains only the internal process - which certainly will take more time. But we look forward to get started on our next capital. Quite hard with such a long transistional period. And it is not to hide: It feels like some revolution, what we are doing now! Then it is indeed confidently to trust in our Father in heaven, who actually cares for every little human beein He has created! And He is not far away from us. Jesus said before He went to heaven: "I do'nt leave you as fatherless children, I will come to you." And it is this we now celebrate in the Pentecost: He sent the Holy Spirit, so that everyone who prays for it, shall get it. "When you, who are evil, knows how to give good gifts to your children; how much more shall then my heavenly Father give the Holy Spirit to those who prays to Him for it!" (Just after my memory!) Halleluja!!

Militærhistoriens mest umulige seier. The most impossible victory in military history.

I anledning Israels 60-års jubileum. In the occasion of Israel's 60 years celebration.



Artikkel i "Et ord fra Jerusalem" nr. 4 2008 av Finn Jarle Sæle:
Article in the magasine "Et ord fra Jesrusalem" (A word from Jerusalem) no. 4 2008 by Finn Jarle Sæle:

Hvordan kunne Israel vinne sine kriger i 1948, 1967 og 1973 mot alle odds? How could Israel win their wars in 1948, 1967 and 1973 against all odds?

Israels forsvarskrig i 1948 er den mest umulige seier som militærhistorien kjenner. Israels defence war in 1948 is the most impossible victory known in military history.

Å tenke er å sammenligne, er det sagt. Jeg har de siste årene prøvd å studere styrkeforholdene når oldtidens største hærfører Alexander den Store vant sine slag og la under seg den da kjente verden. Han kjempet ofte mot stor overmakt i antall. Men han var militærteknologisk totalt overlegen med sin nye hærordning. Da gamle hærene var den gang like mye en landsby med underholdning, kvinner og barn, som en effektivt oppstilt arme.

To think is to compare it is said. The latest years I have tried to study the relative strength when the greatest commander of the Antiquity, Alexander the Great won his battles and occupied the known world at that time. He often struggled against a great superior force numerable. But he was completely superior as to military technology with is new order of the army. The ancient armies were just as much a village with entertainment, women and children, as an efficient arrangement.

Jeg har prøvd å se svenskekongen Gustav 2. Adolf sin hæroppstilling, som også var teknisk overlegen. Likevel snakker man stort sett bare om en tallmessig underlegenhet på 30-50 % - i verste fall - på svenskenes side. Seirene i 30-årskrigens Tyskland er likevel gått inn i historien som minneverdige.

Det samme gjelder Napoleon som knuste Fankrikes, Prøysens, Russlands og Østerrikes armeer. Stort sett foretrakk Napoleon ved raske bevegelser på slagmarken å konsentrere en overlegen styrke på det punktet der han takket være stor beveglighet angrep, selv om han var fienden 20% underlegen.

Ved likt styrkeforhold kunne alle disse hærførere også tape slag. Var fienden dobbelt så sterk, så unngikk både Gustav 2. Adolf og Napoleon slag. Ved Waterloo hadde Napoleon konsentrert for lite tropper. Og han tapte.

I've tried to look at the Swedish king Gustav 2. Adolf's military forces, which were also technological superior. Still they roughly speak about a numerable inferiority of 30-50% - at worst - on the Swedish side. The victories in The 30-years war in Germany is still quoted as memorable in the history.

It's the same when it comes to Napoleon who crushed the armies of France, Prussia, Russia and Austria. On the whole Napoleon preferred, by fast motions, to concentrate a superior force on the point where he owing to large mobility, attacked, despite he was 20% inferior of the enemy.

At an equal relative strenght all these commanders could also lose battles. If the enemy was twice as strong, both Gustav 2. Adolf and Napoleon eluded a battle. At Waterloo Napoleon had concentrated too few troops. And he was defeated.

Hva da med Israel? What about Israel then?

I 1948 ble de angrepet noen timer etter selvstendighetserklæringen den 14. mai. Hele fire regulære arabiske armeer, med store styrker, feltartilleri, panserdivisjoner, jagerskvadroner og bombefly. Selv hadde Israel fire feltkanoner, en tanks, et fly og en generell mangel på håndvåpen. Både England og Amerika nektet å forsyne dem med våpen, mens araberne fritt hadde kunne ruste. Det var situasjonen. Fiendens flystyrker som er avgjørende i moderne krig, var 150 til 1. Stort bedre var det ikke på andre viktige områder, hvor vi kunne gå i detalj. De var sjanseløse. Militært sett. Det trodde også araberne.

In 1948 they were attacked some hours after the independence declaration on the 14th of May. The total of four regular Arabic armies, with large forces, field artillery, armours, fighter squadrons and bomber planes. Israel itself had four field guns, one tanks, one flight and a general shortage of handguns. Both England and the USA refused to deliver weapons to them, while the arabs unrestrictly could arm themselves. That was the situation. The enemy's armours, which is cardinal in modern war, were 150 to 1. It was not better off in other important divisions, of which we could go into detail. They were doomed to lose. Militarily. So believed also the Arabs.

Men de seiret. But they gained the victory.
Og etter noen uker forlangte fienden våpenhvile, og stormaktene presset på for at araberne ikke skulle tape mer land. And after some weeks the enemy demanded armistice, and the Great Powers pressed forward to avoid that the Arabs should lose more land.

Det lar seg ikke forklare.
Det har aldri skjedd noe slikt i militærhistorien.
Og når det gjentok seg i 1967 og i 1973 om enn ikke i så dramatiske former, men med en enorm underlegenhet på materiell og antall soldater på israelsk side, må man spørre hvordan kan sånt skje?
It cannot be explained.
Something similar has never happened in military history.
And when it was repeated in 1967 and in 1973, if not in so dramatic formes, but with an enormous inferiority of material and number of soldiers on the Israeli side, one have to ask, how can such things possibly happen.

Det er ikke rart at Israels venner peker på mirakelet Israel.
Er det Esekiel 36:36 som har slått til?
Og er det et forvarsel på Sakarja 12, når Jerusalem skal deles?
Hva som skal skje da - helt til sist, i den endetid vi ennå ikke kjenner og ikke helt vet når kommer?
No wonder that Israel's friends call attention to the miracle Israel.
Is it Esekiel 36:36 that have occured?
And is it an omen of Sakarja 12, when Jerusalem is to be devided?
What is going to happen then - all in the end, at the end of time that we still do not know, and do'nt know the time of?

Ranunculus asiaticus. NURIT.

Slik ser den ut! (Se sideelement) It looks like this! (Look to the left on the blog.)

Facts om sommerfuglen vår. About our butterfly.

Jeg har nå funnet ut at sommerfuglen er Dagpåfugløye (Nymphalis io), og at den ikke er så vanlig akkurat her vi bor - mer ute ved kysten i Vest-Agder. Men den ses oftest i april og august måned.
I've found that our butterfly is a Nymphalis io (in Norwegian: "Day Peafowl Eye"). It is not so common in our area - more by the coast in Vest-Agder. It is seen most often in April and August.

Jeg finner ting litt etter hvert. Her er en sang av Henrik Wergeland som jeg fant i Den norske salmeboken:

Den prektig kledde sommerfugl er fløyet fra Guds hånd.
Han gav den gylne ringer og røde purpurbånd.

Han lærte den å flyve høyt, høyere enn jeg er.
Den har nok fuglens lyster, men ei dens dun og fjær.

Og alle verdens mennesker og alle kongebud
ei gjøre kan en sommerfugl. Det kan alene Gud.

A song written by Henrik Wergeland, found in the The Norwegian Church's Hymnal:

The grandiose dressed butterfly has flew from God's hand.
He gave it golden rings and red purple bands.

He taught it to fly high, higher than I am. It has the desire of a bird, but not its floss and feather.

And all the people of the world and every royal messenger, they cannot make a butterfly. So only God can do.

Vårtegn! Sign of spring!

Se hva vi fant i kjellervinduet, da vi drev og ryddet ut av kjelleren for å kjøre ting bort! Den var litt kald og paralysert, men livnet til da min mann tok den i handa med ut i sola. Den satt en stund på handa, før den fløy og satte seg en stund på de varme terassebordene. Utrolig vakker og fargerik!

Look! This one we found in the cellar window while we were working to empty the cellar by our effort of moving out of our house. It was a bit cold and paralyzed, but revived as my husband took it in his hand outside in the sun. For a while it rested in his hand, before it flew away and landed on the tree sennit outside the house to get even warmer. A real beauty!!

Flyttelasset vårt går på pinseaften (10. mai), og vi skal være ferdig og ute av huset den 15. Vår svigersønn har tilbudt seg å kjøre flyttelasset for oss - og det satte vi umåtelig stor pris på! To av sønnene som bor i Oslo blir med til den nye leiligheten som ligger noen mil nord for Oslo, og lesser av. Yngste sønn og venner hjelper med å lesse på her hjemme. Dette må være århundrets best timede flyttesjau! Vi føler oss utrolig velsignet!

Our removal load goes on Saturday 10th of may, and we must be out of the house by the 15th. Our son-in-law has offered to drive the furniture van for us - and we appreciate that very much! Our two sons living in Oslo will follow the van to our new appartement some miles north of Oslo, and help to reload it. Our youngest son and friends her on Birkeland will help to load the van. This must be the century's most well-timed house move! We feel incredible blessed!

"Å vente på sjelen sin". "To wait for one's soul".

Det er to og en halv uke siden vi kom hjem fra vår 6 uker lange Israelstur. Det er utrolig mange inntrykk som ligger lagret både i sjelen og på PC'en (i form av bilder). Og det kjennnes fortsatt litt som uttykket i overskriften. (Godt sagt!)

I tillegg er vi nå også bare på mellomlanding her i huset vårt, som ble solgt mens vi var i Israel. Vi skal være ute av huset 15. mai! Det er utrolig mye som fortsatt skjer og skal skje. Man må foreløpig liksom bare stenge av litt for følelsene, og fokusere på det som må gjøres. Godt at man ikke også har en jobb utenfor hjemmet å ivareta oppi dette! Vi kjenner at de skrittene vi nå har tatt er riktige, og så blir det spennede å se hvordan alt blir når det har gått en tid og ting begynner å falle til ro. Ikke til å underslå at det også ligger en viss beven i bunnen. Det er jo så mange hensyn vi skulle ønske å ivareta (ikke bare våre egne), og de rette løsningene er ikke alltid like lett å se! Men vi ber Gud om hjelp, og om at Han må åpne og lukke dører, slik at det blir til det beste for alle!! Og det stoler vi på at Han gjør!

It is two and half a week since we were home from our 6 weeks Israels journey. Innumerable impressions is saved in our minds and on the laptop (as pictures). And we still feel a little like the expression in the heading.

In addition we are just intermediately landing here in our house, that was sold while we were in Israel. We must be out of the house within the 15th of May. So very much is still happening and shall happen. Thanks that we do'nt have a job outside the house to look after also. We feel that the steps we have taken so far, are right. And it is exiting to see how everything will be looking when some time has passed, and things have become calme. Honestly to say, there is some fickleness on the bottom. There are so many conciderations to take, and the right choices are not always obvious! But we ask God for help, that He must open and close doors, to the best of all parts!! And we will trust Him to do so!

Jeg har forresten hatt bursdag (10. april) og fikk denne flotte buketten fra min sønn og kone i Oslo (de venter sin førstefødte i slutten av juli!!). Ellers ble det en enkel markering av dagen midt i pakking og kjøring av saker og ting (til et lager vi har leid). De kommer forresten på besøk til kommende helg, samtidig med sønn nr. 2 og kone (som også bor i Oslo). De skal lørdag synge og spille på avslutningsdagen til Jabes Cafe i Kristiansand (Frelsesarmeens tilbud til unge og rusmisbrukere). Synd at slike gode tilbud må legges ned.

Så vil de jo gjerne ta avskjed med huset her de også! Blir fint å få dem hit!

I had my birthday on the 10th of April, and got this beautiful buch of tulips from my eldest son and wife who live in Oslo (they expect their firstborn at the end of July). We had a simple celebration in the middle of packing and transporting things to a rented store. By the way, they come to visit us the coming weekend, together with our son no 2 and his wife (who also live in Oslo). Saturday they are going to entertain (sing and play) on the ending social gathering of Jabes Cafe in Kristiansand (Salvation Army's supply to youths and drug addicted). A pity that such good efforts have to close.

They will of course also say goodbye to our house! We look forward to see them here!

En utrolig lang hjemreise. A very long journey to get back home.

Hjemreisen varte totalt i 17 timer (tror jeg) fra vi sto opp halv fire om natten og ble kjørt til Ben Gurion flyplass av en av volontørene på Sjømannskirken i Ashdod hvor vi bodde. Klok av skade hadde vi sendt hjem fotoutstyr med masse kabler med posten, og slapp av den grunn knirkefritt igjennom sikkerhetskontrollene. Hjemreisen gikk om Wien, København og til Kjevik, hvor vi ankom i ti-tiden på kvelden, og var hjemme i ellevetiden. (Det ble litt komplisert med tiden, da Israel gikk over til sommertid den natten vi dro - i tillegg til den vanlige tidsforskjellen.) I Wien var det 8-9 timers venting, og vi kortet tiden med å ta drosje inn til sentrum av byen - til Stephansdomen, som ses på det øverste bildet. Vi trasket rundt i det området i flere timer, og det var utrolig mye fint og spennende å se. Veldig mange turister, som bl.a. ble guidet rundt på de forskjellige attraksjonene.

The journey back home lasted about 17 hours, first with plane from Ben Gurion Airport to Wien, where we had to wait about 8-9 hours for the plane to Copenhagen. We took a cab to the center of the city -to Stephansdomen, seen on the first picture. We walked around in the area around it for several hours, and it was a lot of nice and exiting things to se. Many tourists being guided around to the various attractions.

Den berømte Spanske Rideskole. The famous Spanish Riding School.
Vi kom også til en nydelig park med en statue av Strauss, og to menn som satt i gamle kostymer og solgte billetter til en konsert.

We also came to a beautiful park with a statue of Strauss, and two men in old constumes selling tickets for å concert.

Dette var bare tre små smakebiter av alt vi fikk med oss. Vi var også innom det kjente jødiske museet i Wien.

This was only a little taste of all we experienced in Wien. We visited also the known jewish museum.

Funnet på markedet i Ashdod. Found on the market in Ashdod.

Kjolen som jeg bare måtte kjøpe til mitt barnebarn!
The dress that I simply had to buy for my granddaughter.


Den lille melkemugga, laget i Israel, som min mann falt for.
The small milkpot that my husband fell in love with, made in Israel.

Siste stopp i Israel: Ashdod. Last stop: Ashdod.

Vi avsluttet vårt 6 ukers lange Israelsopphold denne gangen med 4 overnattinger i Ashdod, hvor vi ikke hadde vært før. Bodde på Sjømannskirken til Karmelinstituttet, og hadde noen riktig fredelige og trivelige dager der.
Ashdod er en mye roligere by enn Haifa, mere luft mellom husene, bredere gater, roligere tempo. Der bor veldig mange russere og en del etiopiere. De fleste av dem kan nesten ikke engelsk, så det blir en del fingerspråk o.l. for å gjøre seg forstått.
We ended our 6 weeks stay in Israel with 4 nights on the Norwegian seamen's house, and had some really peaceful and nice days there.
Ashdod is more calm than Haifa, more air between the houses, wider streets, a more easy tempo. There live many russian and ethiopian immigrants. Most of them hardly speak English, so we had to make ourselves understood by help of our fingers and so on.

Det øverste bildet er en del av utsikten fra rommet vårt: en skolegård, hvor skoleklokka "spilte" en eletronisk melodi hver gang det var slutt på timen eller frikvarteret. (Ja, den ringte flere ganger om natta også, da de sannsynligvis ikke fant det nødvendig å skru av elektronikken.) Men fint å se barn som leker i skolegården - som over alt i verden. Og som dere ser: Det var ikke langt ned til promenade og en nydelig sandstrand, som strakte seg kilometervis. Jeg fikk badet en gang, da hetebølgen varte et par dager etter at vi kom til Ashdod også.
The first picture is a part of the view from our room: a schoolyard, where the bell "played" an electronic melody each time the lesson or the free time ended. (It rang several times in the night too, as they apparently not found it necessary to turn it off.) But, it was nice to see children playing in the shoolyard - like everywhere else in the world. And as you can see: The beach with promenade was not far away, reaching kilometers. I swimmed one time, as the heat lasted even a couple of days after we arrived Ashdod.



På onsdagen har russerne hver uke marked nedover en lang promenade som går helt ned til sjøen. Her prøver de å selge ting som de har fått tak i, eller ikke trenger av eget gods, for å spe på økonomien. Dette er visst en skikk de har tatt med seg fra Russland. Jeg fikk kjøpt en nydelig liten kjole til barnebarnet mitt. Håkon fant en flott liten melkemugge med gullkant, som var laget i Israel. (Jeg skal vise dere senere.)
On wednesdays the russians have market every week, along a long promenade going all the way down to the sea. Here they try to sell things they have provided or things they don't need of their own goods - to support their economy. This is a custom they have brought from Russia. I bought a beautiful little robe for my granddaughter. Håkon found a nice little milkpot with golden edge, made in Israel. (I'll show you later.)



Vi kom hjem i går kveld til ferdig måket inngang (for snø), oppvarmet hus og deilige smørbrød på et fat. Alt ordnet av våre gode venner Helge og Marianne, som også har sett etter huset mens vi var borte. Da er det greit å komme hjem!
We got back home yesterday evening - to an entrance free for snow, a warmed up house and tasty sandwiches on the table. Everything fixed by our good friends Helge and Marianne, who also looked after the house while we were abroad. Then it's nice to get back home!

Hetebølge. Heat.

De siste dagene har det vært veldig varmt her. Det toppet seg i dag med ca. 36-37 grader. I går kjørte vi til Gan HaShelosha (ved Beit Shean) og badet i de varme kildene ved foten av Gilboaberget.
The last days have been very hot. To-day we have had 36-37 degrees. Yesterday we went to Gan HaShelosha (by Beit Shean), and swimmed in the warm springs by the foot of Gilboa mountain.























Sist vi var her, for to år siden, var alt dette fylt med vann. Nå ser det ut for at de har stengt av en stor del av området p.g.a. mangelen på regn.

The last time we were here, two years ago, all this area was filled with water. It seems now like they have closed the water access to a large part of the site because of too little rain.








Etter badeturen var vi innom gamle Yizreel hvor det blodige drama om Nabots vingård utspant seg, med kong Akab, Nabot, Jesabel og profeten Elias. (1. Kong. 21)

After the swimmig we went to old Yizreel, where the bloody drama of Nabot's wine yard took place, with king Akab, Nabot, Jesabel and the prophet Elia (1. Kings 21)







Vi avsluttet turen med en tur opp på Gilboaberget, som vi ser i bakgrunnen. Der var det flott utsikt over Jizreelsletten, hvis nedre del ligger under havets overflate.

We finished the trip with driving up on Gilboa mountain - seen in the background. There we had a marvelous view over the Jizreelwalley, whose lower parts is below sealevel.

KRISTUS ER OPPSTANDEN. CHRIST IS RISEN

Han er oppstanden, store bud, Min Gud er en forsonet Gud. Min himmel er nu åpen.

Min Jesu seierrike død fordømmelsenes piler brøt, og knuste mørkets våpen.

Min sjel, kjenn vel denne nåde fri fra våde. Mett ditt øye nu med glansen fra det høye!

Christ is risen, great message. My God is a reconciled God. My heaven is now open.

My Jesus' victorious dead broke the arrows of condemnation and broke the weapons of darknes.

My soul, feel well, this grace free from harm. Saturate your eye, now with the glory from the high!

http://www.bibelsk-tro.no/01-02-02.html

PURIM

Vi har i dag feiret Purim sammen med israelerne. Det er til minne om dronning Ester som reddet jødene fra utryddelse i Perserriket ved den onde Haman. (Les Esthers Bok ). Barna (og noen voksne også) kler seg ut i kostymer, hele familien har i dag vært ute sammen og feiret med leker og tilstelninger. Hele byen, og særlig oppe på Karmelberget, har vært preget av dette i dag. Stappfullt av både folk og biler. Vi prøvde oss ut med leiebilen først, men fant det best å snu og parkere der vi bor. Så gikk vi til Hadar (byens rimeligste shoppingområde) og tok undergrunnsbanen (kabelbane) til topps (Karmel), og kom midt oppi det. Hele Louis Promenade (med panoramautsikt over byen) var reservert for festlighetene. Det er laget en egen kake for denne feiringen som de kaller Hamans ører. (Uvisst av hvilken grunn, kanskje for å holde ap med Haman, som mislyktes i å utslette jødene!) Været har vært helt fantastisk i dag, nesten tropevarme! Og vi har fått melding om at hjemme snør det!

To-day we have celebrated Purim with the Israelis. It is in memory of queen Esther, who saved the Jews from extermination by the evil Haman and the Persians. (Read The Book of Esther.)The children (and some grownups too) are dressed in costumes, the whole family has to-day been outdoors and celebrated with games and social gatherings. The whole city, and especially the Carmel mount has been dominated by this to-day. Very crowdy both of people and cars. We tried the car first, but we found it resonable to turn back and park the car where we live. Then we walked to Hadar (the cheapest shopping area in town) and took the subway to the top of Carmel. There we came to the center of the festivities. The whole Louis Promenade (with panorama view of the city) was closed for motor traffic because of the activities. There is made a special cake for Purim called Haman's Ears. (May be to mock Haman who failed in exterminating the Jews?)

The weather has been fantastic to-day, almost tropic! And we have got a message telling that at home it's snowing!

Hamans ører. Haman's ears.

Biltur på Karmel. Driving on Carmel Mountain.

I går tok vi en biltur innover Karmelberget. Kjørte gjennom de to druserlandsbyene Isfiya og Daliat el-Carmel. Masse folk ute og mye trafikk i gatene. Etter å ha passert den siste byen kom vi til denne lille "butikken" ved veien. Jeg kjøpte en flaske olivenolje og et glass med ostekuler i olje. De solgte også oliven på glass. Den unge gutten ville ikke la seg fotografere (den eldste sa det var fordi han var araber). Vi fikk også kjøpt oss litt mat: en stor tynn lefse med ost og humus (kikerterpostei). Smakte fortreffelig.
Yesterday we went by car over the Carmel Mountain. We went through the two Druze villages Isfiya and Daliat el-Carmel. Lots of people in the streets and much traffic. Having passed the last village we fount this little "shop" by the road. I bought a bottle with olive oil and a glass with cheese orbs in olive oil. They also sold olives in glasses. The young boy would not be photograped (the elder said it was because he was arab). We bought some food too: a big thin bannock with cheese and humus. It was delicious.

De samme druserne hadde laget en hyggelig sofakrok like ved butikken sin. Måtte bare ha bilde av den.

The Druzes had made a comfortable nook near their shop. I just had to take a pic.

Vi kjørte også gjennom landsbyen Yoqne'am, som så ut som en ganske ny bosetting. Svært pen. Og over alt så vi nydelige blomstrende trær, slik som dette. I bakgrunnen ses Muhraqa, Karmelittklosteret St. Elia på toppen (482m o.h.) hvor profeten Elias bygget sitt alter og utfordret baalsprofetene. (1. Kong. 18, 20-40)

We also passed through the village Yoqne'am, which looked like a quite new settlement. Very nice. And everywhere we saw beautiful blooming trees, like this. In the background you can see Muhraqa, The Carmelite Monastry St. Elia on the top (482 m) where the prophet Elia built his alter and challenged the baal prophets.

Bedre bevis for å ha vært i Akko? Better proof for having been in Akko?

Sabbat og tur til Akko.

Om Akko:

http://no.wikipedia.org/wiki/Akko

I dag er det sabbat og vi har vært på tur til Akko med leiebil. Det var mye trafikk på veiene, selv om det var sabbat. Og masse besøkende i Akko. Virket som en del jøder også dro dit, da det meste ellers er stengt på sabbaten. (Bildet er hentet fra internett.)

To-day it is Shabbat, and we went to Akko (Acre) by rented car. It was much traffic on the roads, despite it was Shabbat. And lots of visitors in Akko. It seemed as if many jews also went there, as most other places are closed on the Shabbat. (The picture is found on the internet.)

Her er bevis for at vi har vært her.

A proof that we have been here.

Før vi dro ut, var vi på gudstjeneste i den messianske menigheten, som er på senteret her hvor vi bor. Det var en ganske ungdommelig forsamling, hvor arabiske Samuel Aweida er pastor. Det var en veldig fin preken, og flott sang og musikk. Min mann hadde fra før en lenke, som forteller litt om pastoren og menigheten.

Before we went to Akko, we joined the service in the messianic congregation on the center where we live. It was a quite young congregation, where Samuel Aweida, an arab, is the pastor. It was a very nice sermon, and beautiful song and music. My husband had already a link about the pastor and the congregation.

http://www.youtube.com/watch?v=XK6NtWYwbZM

Haifa.

Haifa
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Haifa, hebr. חיפה er en havneby og ligger i nord-Israel. Byen ligger ved middelhavskysten. Innbyggertall nesten 300 000. Byen har blitt kjent som et godt og viktig eksempel på fungerende sameksistens og toleranse mellom ulike religiøse grupper i regionen.

Utsikt fra Karmelberget over Haifa by
Av industriområder finnes Matamparken, en av de største industrielle høyteknologiområder i Israel. Her finnes forskningsavdelinger til et stort antall israelske og internasjonale selskaper som Intel, Zoran, Microsoft og Amdocs. Haifa er også en universitetsby med Haifa universitet og Technion, Israels institutt for teknologi.

Website
www.haifa.muni.il/cultures/en-US
For other uses, see Haifa (disambiguation).
Haifa (Hebrew: חֵיפָה‎ Ḥefa; Arabic: حَيْفَا‎ Ḥayfā (help·info)[1]) is the largest city in Northern Israel, and the third-largest city in the country, with a population of about 267,800.[2][3] The city is a seaport located on Israel's Mediterranean coastline in the Bay of Haifa, about 90 kilometres (56 mi) north of Tel Aviv.
Haifa has a long history dating back to Biblical times. Built on the slopes of the historic Mount Carmel, the city was known in the 3rd century CE as a dye making center. Over time, it has fallen under the rule of the Byzantines, Arabs, Crusaders, Ottomans, Egyptians, and British and today is home to a mixed population of Jews and Arabs, as well as to the Bahá'í World Centre. The city also has a restored German Colony built by Templers who arrived here in 1868. The city has two world-class academic institutions, the University of Haifa and the Technion, and now plays an important role in Israel's hi-tech industry with a number of hi-tech parks, including the oldest and largest in the country.[4] Traditionally, however, the city was an industrial center based around the port and oil refinery, the towers of which long symbolised the city.

En liten smakebit av den enorme og kunstferdige hagen til Bahai Templet som ligger midt på Karmelveggen over byen, og setter sitt preg på denne. En litt blandet følelse å gå der. Trist å tenke på de unge israelerne (og andre) som er blitt fanget i denne vranglæren. Så flott på utsiden.

A small taste of the enormous and artistic garden of the Bahai Temple sited in the middle of the Carmel "wall" behind the city, dominating the impression of it. Mixed feelings appearing by walking there. Sad to think about the young Israelies (and others) beeing trapped to this untrue belief. So glorious outwardly.

Jeg likte meg bedre her. Det er en kommunal park med masse vakre bronsestatuer av mennesker i dagligdagse situasjoner. Dette er bare noen få av dem.

I felt better here. It's a municipal park with a large number of beatiful bronse statues of people in ordinary situations. This is only a few of them.

Vi kom til Haifa med toget fra Jerusalem i går. Måtte bytte tog to ganger. Turen ned fra Jerusalem gikk veldig sakte og i masse svinger på grunn av den store høydeforskjellen. Siste del av turen fra Tel Aviv var det så mange reisende at vi ikke fikk sitteplass. Men vi fant oss et trappetrinn i det to etasjes toget, så det gikk bra. Men turen var strevsom for min mann, som igjen har fått en oppblussing av forkjølelse og feber. Vi har vært så heldige å få leie en leilighet i menighetssenteret til Israelsmisjonen. Her er det tre forskjellige menigheter som har sine møter, bl.a. Beit Eliahu, som er en blandet menighet for ararbere og messianske jøder. Da vi ankom ble vi straks invitert på kveldsmat til Else-Brit og Håvard Kleppe, som er ansatt i Israelsmisjonen og bor i naboleiligheten her. Det var en veldig hyggelig overraskelse!

We came to Haifa by train from Jerusalem yesterday. Hadde to switch train two times. The journey down from Jerusalem went very slow with lots of curves because of the big heigth difference. The last distance from Tel Aviv there were so many travellers that we did not get an ordinary seat. But we found a place in the stairs of the two floors train. But it was an exhausting journey for my husband, who once again has got a hard chill with fever. We have been so lucky to rent a small apartement in the congregation center of the Norwegian Israels Mission. There are three different congregations holding their meetings here, among others Beit Eliahu, a congregation for both arabs and messianic jews. As we arrived, we were immediately invited for supper at Else-Brit og Håvard Kleppe, working for the Israel Mission and living in the neighbour appartement. It was indeed a very nice surprise!

I dag tok vi bussen opp på Karmelberget og gikk ned, slik at vi fikk tatt en del fine bilder. Da vi kom ned, fant mannen min to mailer med gratulasjoner. Og fant snart ut at han hadde vunnet en vervekampanje for bladet til MIFF ( http://www.miff.no/ ) - et reisegavekort på kr. 10.000,-!! Det var vel fortjent ble det sagt, tror han hadde vervet flest av alle som deltok. Så nå får vi tenke oss godt om, hva vi skal bruke denne premien til!!

Today we went by buss up to the Carmel Mountain and walked down, so we got som nice pictures. When we got back home, my husband had got two mailes with congratulations. He soon found that he had won a competition on recruiting possible most subscribers for the magazine MIFF ( http://www.miff.no/ ) - a price of kr. 10.000,- for travelling!! It was well deserved, they said. I think he had recruted the largest number of all who participated. So now we must think well before taking a desicion of what to spend the money on!!

Beit Lechem - Brødhuset - The House of Bread

Stedet der de tror at Jesus ble født. Det er bygget kirker av tre forskjellige konfesjoner i ett kompleks over stedet. Det var mange turister i Betlehem denne dagen.

The place they believe Jesus was born. There is three churches in one complex, built by three different confessions by the site.There were many tourists in Bethlehem that day.

Bilde av Fødselskirken utvending (hentet fra internett).

The Church of Nativity (picture from internet).

Kirken innvendig.

Inside the church.

Et kapell bygget på området der de tror hyrdemarkene var. Det er laget et turistsenter der, og det er også foretatt utgravninger på området.

A chapel built in the area they believe the sheperds field was. They have made it a tourist center, and there is also done some excavations in the area.

På vår vei traff vi denne gjeteren med sin hjord som villig stilte opp for fotografering.

On our way me met this sheperd with his herd, willingly posing for the photographer.

Rapport fra vår situasjon i Jerusalem. Report from or situation in Jerusalem.

Jeg har fått spørsmål om hvordan vi har det her nå, etter massakren på den jødiske Yeshivaen (bibelskole) her for to dager siden. Dette skjedde i et område et stykke fra der hvor vi bor, og vi merket ikke noe til det. Men vi merket selvsagt stemningen i byen like etterpå, og hørte om massevis av jøder som dro til Vestmuren for å be.
I går kveld deltok vi i sabbatsmåltid her på Beit Norvegia. Da var det en dansk dame, gift med en tysk jøde som fortalte at hun i går ettermiddag hadde vært på møte i sin messianske meninghet. Der var det en jødisk sykepleier som fortalte at Jesus hadde vist seg for han under lovsangen. Og han sa: Sørg ikke, for alle disse døde unge studentene har jeg selv båret på mine hender hjem til himmelen. De er trygge!
Hun sa at dette var en mann hun kjente, og at hun var overbevist om at det han fortalte var sant. Det var helt fantastisk å høre.
Og allerede nå virker det som at folk legger dette bak seg og går videre!
I have been asked how our situation here in Jerusalem is now, after the masacre at the jewish Yeshiva (bible school) two days ago. This happened in an area some distance from where we live, we did not notice when it happend. But of course we noticed the mood in the population just after, and we heard of masses of jewes who went til the Western Wall to pray.
Yesterday evening we participated in a Sabbath meal here at Beit Norvegia. Then a danish lady, married to a german jew told us: she had been to her Messianic congregation yesterday afternoon. A jew told them that under the praise song he saw Jesus, who said to him: Don't be sad, for all these dead young students I have personally carried on my arms home to heaven. They are safe!
She said this was a man whom she knew well, and she was convinced that his story was true. It was amazing to hear.