Hallo fra Harestua! Hello from Harestua.

Nå har vi vært her i 14 dager alt, og jeg har tatt mange morsomme og flotte bilder. Men foreløig er de kun på kameraet, da jeg har rotet bort kabelen til å laste dem over til PC i flyttinga. Skikkelig ergerlig, for nå klør jeg i fingrene etter å få lagt ut noen av bildene.

Håper den dukker opp av seg selv, for nå har jeg lett over alt! Smør dere med tålmodighet!

Now we have been here for 14 days already, and I have got many fun and beatiful pictures. But unfortunately they are still only on the camera, as I have fumbled away the cable for loading them to the PC. Very annoying, for now I am very eager to share some of the pictures.
I hope it will emerge by itself, for now I have looked everywhere! In the meantime: be patient!

Kom mai du skjønne milde. Come May, you beautiful and mild.

I år blomstrer det gamle epletreet i hagen som aldri før. Som et ekstra varmt farvel til oss.
This year our old apple tree is blooming as never before. Like an extra warm goodbye to us.

Og kaktusen min kom sannelig også med noen flotte kraftige blomster nå i flyttinga vår. And my one and only cactus also came with some beautiful flowers now by the end of our moving away.

Og tror du ikke denne juleliljen (husker ikke navnet) også slo til med en blomsterklase! And would you believe it: this Chrismas Lilie (do'nt remember the name) also suprised me with a bunch of flowers.

Flyttelasset gikk i går med svigersønn og to av sønnene våre. Vi ble igjen for å rydde ferdig og vaske oss ut. Vår eldste datter kommer i morgen for å hjelpe med det. Den ytre prosessen har gått utrolig knirkefritt, (da vi også fikk god hjelp av alle tre sønnene våre og begge svigersønner). Så gjenstår det bare den indre - som nok vil ta lengre tid. Men skal bli godt å starte for alvor på neste kapitel. Ganske slitsomt med en så lang overgangsperiode. Og ikke til å underslå: det kjennes som litt av en revolusjon det vi gjør nå! Da er det godt å sette sin lit til Vår Far, som er i himmelen, og som faktisk bryr seg om hvert eneste lille menneskebarn Han har skapt!! Og Han er ikke langt borte fra oss. Jesus sa før Han gikk til himmelen: "Jeg etterlater dere ikke farløse, jeg kommer til dere!" Og det er jo det vi nå feirer i pinsen: Han sendte den Hellige Ånd, slik at alle som ber om det kan få den. "Når da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver. Hvor meget mere skal da min himmelske Far gi dem den Hellige Ånd som ber Han om det! (Vet ikke om det var helt ordrett!) Halleluja!!

Our vanful of furniture went yesterday with son-in-law and two of our sons. We stayed left to clear up and wash the house. Our eldest daughter comes to-morrow to help with this. The external process has passed on perfect, (as we also got very good assistance from all our three sons and both the sons-in-law). Then remains only the internal process - which certainly will take more time. But we look forward to get started on our next capital. Quite hard with such a long transistional period. And it is not to hide: It feels like some revolution, what we are doing now! Then it is indeed confidently to trust in our Father in heaven, who actually cares for every little human beein He has created! And He is not far away from us. Jesus said before He went to heaven: "I do'nt leave you as fatherless children, I will come to you." And it is this we now celebrate in the Pentecost: He sent the Holy Spirit, so that everyone who prays for it, shall get it. "When you, who are evil, knows how to give good gifts to your children; how much more shall then my heavenly Father give the Holy Spirit to those who prays to Him for it!" (Just after my memory!) Halleluja!!

Militærhistoriens mest umulige seier. The most impossible victory in military history.

I anledning Israels 60-års jubileum. In the occasion of Israel's 60 years celebration.



Artikkel i "Et ord fra Jerusalem" nr. 4 2008 av Finn Jarle Sæle:
Article in the magasine "Et ord fra Jesrusalem" (A word from Jerusalem) no. 4 2008 by Finn Jarle Sæle:

Hvordan kunne Israel vinne sine kriger i 1948, 1967 og 1973 mot alle odds? How could Israel win their wars in 1948, 1967 and 1973 against all odds?

Israels forsvarskrig i 1948 er den mest umulige seier som militærhistorien kjenner. Israels defence war in 1948 is the most impossible victory known in military history.

Å tenke er å sammenligne, er det sagt. Jeg har de siste årene prøvd å studere styrkeforholdene når oldtidens største hærfører Alexander den Store vant sine slag og la under seg den da kjente verden. Han kjempet ofte mot stor overmakt i antall. Men han var militærteknologisk totalt overlegen med sin nye hærordning. Da gamle hærene var den gang like mye en landsby med underholdning, kvinner og barn, som en effektivt oppstilt arme.

To think is to compare it is said. The latest years I have tried to study the relative strength when the greatest commander of the Antiquity, Alexander the Great won his battles and occupied the known world at that time. He often struggled against a great superior force numerable. But he was completely superior as to military technology with is new order of the army. The ancient armies were just as much a village with entertainment, women and children, as an efficient arrangement.

Jeg har prøvd å se svenskekongen Gustav 2. Adolf sin hæroppstilling, som også var teknisk overlegen. Likevel snakker man stort sett bare om en tallmessig underlegenhet på 30-50 % - i verste fall - på svenskenes side. Seirene i 30-årskrigens Tyskland er likevel gått inn i historien som minneverdige.

Det samme gjelder Napoleon som knuste Fankrikes, Prøysens, Russlands og Østerrikes armeer. Stort sett foretrakk Napoleon ved raske bevegelser på slagmarken å konsentrere en overlegen styrke på det punktet der han takket være stor beveglighet angrep, selv om han var fienden 20% underlegen.

Ved likt styrkeforhold kunne alle disse hærførere også tape slag. Var fienden dobbelt så sterk, så unngikk både Gustav 2. Adolf og Napoleon slag. Ved Waterloo hadde Napoleon konsentrert for lite tropper. Og han tapte.

I've tried to look at the Swedish king Gustav 2. Adolf's military forces, which were also technological superior. Still they roughly speak about a numerable inferiority of 30-50% - at worst - on the Swedish side. The victories in The 30-years war in Germany is still quoted as memorable in the history.

It's the same when it comes to Napoleon who crushed the armies of France, Prussia, Russia and Austria. On the whole Napoleon preferred, by fast motions, to concentrate a superior force on the point where he owing to large mobility, attacked, despite he was 20% inferior of the enemy.

At an equal relative strenght all these commanders could also lose battles. If the enemy was twice as strong, both Gustav 2. Adolf and Napoleon eluded a battle. At Waterloo Napoleon had concentrated too few troops. And he was defeated.

Hva da med Israel? What about Israel then?

I 1948 ble de angrepet noen timer etter selvstendighetserklæringen den 14. mai. Hele fire regulære arabiske armeer, med store styrker, feltartilleri, panserdivisjoner, jagerskvadroner og bombefly. Selv hadde Israel fire feltkanoner, en tanks, et fly og en generell mangel på håndvåpen. Både England og Amerika nektet å forsyne dem med våpen, mens araberne fritt hadde kunne ruste. Det var situasjonen. Fiendens flystyrker som er avgjørende i moderne krig, var 150 til 1. Stort bedre var det ikke på andre viktige områder, hvor vi kunne gå i detalj. De var sjanseløse. Militært sett. Det trodde også araberne.

In 1948 they were attacked some hours after the independence declaration on the 14th of May. The total of four regular Arabic armies, with large forces, field artillery, armours, fighter squadrons and bomber planes. Israel itself had four field guns, one tanks, one flight and a general shortage of handguns. Both England and the USA refused to deliver weapons to them, while the arabs unrestrictly could arm themselves. That was the situation. The enemy's armours, which is cardinal in modern war, were 150 to 1. It was not better off in other important divisions, of which we could go into detail. They were doomed to lose. Militarily. So believed also the Arabs.

Men de seiret. But they gained the victory.
Og etter noen uker forlangte fienden våpenhvile, og stormaktene presset på for at araberne ikke skulle tape mer land. And after some weeks the enemy demanded armistice, and the Great Powers pressed forward to avoid that the Arabs should lose more land.

Det lar seg ikke forklare.
Det har aldri skjedd noe slikt i militærhistorien.
Og når det gjentok seg i 1967 og i 1973 om enn ikke i så dramatiske former, men med en enorm underlegenhet på materiell og antall soldater på israelsk side, må man spørre hvordan kan sånt skje?
It cannot be explained.
Something similar has never happened in military history.
And when it was repeated in 1967 and in 1973, if not in so dramatic formes, but with an enormous inferiority of material and number of soldiers on the Israeli side, one have to ask, how can such things possibly happen.

Det er ikke rart at Israels venner peker på mirakelet Israel.
Er det Esekiel 36:36 som har slått til?
Og er det et forvarsel på Sakarja 12, når Jerusalem skal deles?
Hva som skal skje da - helt til sist, i den endetid vi ennå ikke kjenner og ikke helt vet når kommer?
No wonder that Israel's friends call attention to the miracle Israel.
Is it Esekiel 36:36 that have occured?
And is it an omen of Sakarja 12, when Jerusalem is to be devided?
What is going to happen then - all in the end, at the end of time that we still do not know, and do'nt know the time of?