Sommerens første båttur.

Denne uken fikk vi den første turen på sjøen - sammen med våre gode venner Tor og Hilde i Søgne i snekka deres. Vår eldste sønn med frue var hjemme på ferie, og var så heldige å få bli med. Det ble en uforglemmelig tur - med sol hele dagen, og en del vind. Det er noe eget det med sjøen, ikke til å komme forbi. Vi har stående tilbud om å låne båten når vi vil, og håper på flere flotte turer i det våte element.

Fotoapparatet var selvfølgelig med, og det ble noen blinkskudd. Bare se:


En kornåker på veien ned til båtplassen.














Første ankerplass. Kan man bedre ha det?

Nydelige å se på, men nærkontakt anbefales ikke. Det er forresten masse av dem langs sørlandskysten i år.

Dette tok prisen synes jeg!

Eller hva sier mine venner?

Jeg utfordrer herved mine "blogvenner" til å dele av sine sommerminner! Det er fremdeles mye igjen av sommeren heldigvis.

Sommer er deilig!

En liten rapport fra sommer på Sørlandet for et ektepar som ikke lenger har huset fullt av egne barn. Vi er faktisk begge nå "pensjonister" - merkelig følelse!

En del timer og dager har gått med til snekring for min nevenyttige autodidaktiske mann. Først sandkasse til barnebarna.
Den måtte være ferdig til de kom på besøk, og det holdt godt.

Så satte han i gang med ny terasse som også ble ferdig til de kom (går helt ut foran lekestua og til den lille dammen bakenfor). Alt han lager, gjør han veldig ordentlig. Og resultatet ble supert.

Jeg har benyttet en del anledninger til å skaffe utstyr til lekestua. Prektige besteforeldre, hva? En sånn lekestue var faktisk drømmen, da jeg var barn. Så jeg koser meg ordenlig med dette.
Ellers er jeg innimellom litt håndlanger og støttespiller for min manns håndverkssysler.

En av mine sysler utendørs er å rense opp i dammen, når den blir for "gruffete" - noe min mann synes er ganske unødvendig og sløsing med tid. Men jeg liker slike "puslearbeider" som gjerne tar litt tid. Så da gjør jeg det når jeg ikke har lyst til å gjøre noe annet.

En liten smak av havens blomsterprakt som gir oss mye glede. Denne klematisen har vi hatt i mange år uten å klippe den ned. Nå er den blitt så "tykk" at min mann instisterer på at etter denne sesongen, skal den klippes ned. Ingen av oss er spesialister på blomster og planter, så vi får bare prøve oss fram.









Toppen er jo å få besøk av barnebarna. Da går det "i hundre". Mina og Sindre elsker lillebror Even, og vil gjerne hjelpe til med matingen. Bestefar har heller ikke glemt sine gamle kunster.









Og når de er reist, er det godt med litt avkobling og en fisketur. Vannstanden var upåklagelig etter sommerens rause regnskyll. Det ble sju små (ikke så veldig små) fisker denne ettermiddagen (en sjebbe og seks ørreter), men de fikk komme tilbake til elva igjen.
Flott å oppleve at fisken er kommet tilbake til innlands-sørlandet (etter mye kalking og stell). Da vi flyttet ned hit i 1988 var det omtrent ikke fisk i innlands sjøer og elver.




Hittil har vi hatt en perfekt sommer! Nå er kirsebærene modne og må tas - før fuglene tar alt.
Så den første modne blåbæra på fisketuren sist helg.

Forøvrig er vi i gang med oppussing innendørs. Vi har bodd i dette huset i drøye 18 år. Så selv om vi renoverte det hele den gangen, er det på tide med et ansiktsløft.
Kjelleren er tømt for personlige minner som barna har lagret fra sin oppvekst - d.v.s. de har fått pålegg om selv å ta vare på det de vil ha. Ellers har det gått adskillige lass på søpla og til en ekstern lagringsplass. Det har også vært en reise i våre egne minner - og en streng sortering av hva vi vil ta vare på. Det er fint med en slik prosess en gang imellom, som får livet til å henge sammen - ikke minst i vår hektiske og travle tidsalder.

Nye konkrete reise-/ferieplaner har vi foreløpig ikke. Bare masse lyster og drømmer. Det haster heller ikke, siden vi var i Israel drøye 3 uker i mars. Godt å være litt "i ro" også.